Kald trekk

det trekke kaldt, ej mangla alt
ej e aleine heilt og fullt og det vil alltids føles halvt
og ka ditte e for et liv? den smale stil?
ej sitte oppe halve natta og skrive rim og drikke vin
sovna som et svin, våkna som et vrak
som cornelis vreeswijk, ej savna ro og mak
og ej savna å holde i handa en make med litt tak i
ej savna nåke naka hud som ikkje e mi
ej savna ei så smyge sej på bakfrå
og stryke mej på maje og kviskra mej i øyrå
ej trenge ei så alltit e klar på
å kviskre dei gåtene det ikkje finst svar på
men ej verte kvalme ta slikt snakk og tanke om symbiose
kjernefamilie, volvo, en bukett visna rose
men på same tid så trenge ej nærheit
for ej he mykje å gi og ej he minst like mykje å få
ej e mørkeblå for ej strøyme over ta kjærleik
sjølmedlidenheit, sorg, avmakt og sinne
ej he leita høgt og lavt uten å kunne finne
ei kvinne med det lynne som ej kan leve med
det e greitt nok ho he sitt å streve med
så lenge ho he en god fordøyelse og et elendig minne
det e godt å få og gi, men ej må dele med
dei sei det blese kalt på toppe, men det trekke bra her nede med

refr.:
ej trenge nåken å ver aleine med
ej trenge nåken å vere einsom med
ej trenge nåken å ikkje snakke med
å ta sej til takke med, ta til takke med…

ej kan alltids ver en sjefer opp på scena
men når ej møte den rette så berre ste ej der og sjelve i knena
og viss ej prøva mej på ei så sei nei, så sei ej ok
uproblematisk, tragisk skandinavisk mann
sjøl om innst inne så e ej lidenskapli og magisk
men helde det godt skjult av frykt for å verte avslørt som mann
det e mykje meir trygt å leve livet heilt upartisk
sorga e ei sterke borg, det e’kje låkt, men det svir som fan

refr.