Mas

så e ej heime igjen, aleine igjen / bor i kollektiv, men søve i enkeltseng
en kvardag fyllt med stress og latskap / fest og fanskap, kunst og galskap
likevel tenke ej koffor skjer’kje det nåke bra snart / spør papire, men fe aldri nåke klart svar
longt nede som i en våte kjellar / eller heilt i hundre som en triptellar
begge dele e bra for en historiefortellar / det prøva ej å fortelle mej sjøl
sjølbilde går frå knød te geni / og tebake te knød, ej ska på død og liv
skrive rotne rim om frykt og følelsa / med fleire ego i forskjellige størrelsa
og gjer det vanskelige verre / ej skulle ønske ej va færre
beste venn og ventil e dinne mikrofone / ej masa i mikke som andre tyte i telefone
det e god trøst å få ord te å rime / når livet ikkje gjer det
når ej svetta og det e vanskeli å svelge / vanskeli å halde føtene fjelge
å halde haude klart når majesekke sjelve / og en titralac-taktikk e’kje nåke så hjelpe
det e verk i tanngarde, men det e’kje tannverk / nei, det e livskunst som hærverk